hits

Festival spesial: Garasjefestivaln

Dette er et innlegget i en festival-spesial i 3 deler. Dette er del 3

Garasjefestivaln

Der de to foregående omtalte festivalene er festivaler jeg har vært publikum og artist på, er dette en festival jeg arrangerer. Jeg er dermed inhabil i å objektivt vurdere denne festivalen opp mot de to forrige jeg omtalte. Men om jeg ikke var inhabil ville jeg sagt at dette var den beste. Garasjefestivaln kan riktignok ikke skilte med den fineste utsikten i verden, eller hverken Iggi Pop eller Alice Cooper, men dette er den eneste festivalen som er så sinnsykt bra at artistene faktisk betaler for å få spille der. Tenk litt på det, du. Det er kanskje en sosialistisk festival? Jeg vet ikke helt hva en sosialist er, men jeg har blitt beskyldt et par ganger for å være det. Det som er hjørnetennene i garasjefestivalen er ihvertfall å invitere en handfull trivelige mennesker, 3-4 band, fyre opp en scene i hagen min og bare ha det fett. Alle som kommer betaler 100 kr til en veldedig sak, så kan vi drikke oss fulle med god samvittighet. Siden jeg har så kule venner at de vil jobbe frivillig og spille musikk og rigge og styre, og i tillegg faktisk betale for det, vil nok dette blogginnlegget være farget av beundring for disse folka. Jeg tenkte jeg skulle presentere noen av de.

Jeg begynner med mine medsammensvorne. Gode venner som har sagt seg villige til å være medarrangører. Vi er styret i garasjefestivaln: Bjørn, Martin, Indianna og Lars. Uten dere ville dette vært en festival uten lyd, mat, scenepynt, grill, toalett og sjel. Ganske darrig.
Styret:


 

Vil i samme farta takke spesielt til Erlend som kasta seg ut i å være lydmann med etterhvert stor suksess, og mer generelt til alle andre som hjalp til med ting og tang.
Til venstre: Erlend (lydmann), til høyre: Morten (ting og tang)


 

Så har vi artistene, da. i spillende rekkefølge.

- Sivert Martin åpnet hele kalaset i god stil. Et av mine favorittbilder ble tatt da han spilte i fjor, så jeg håper dere tilgir at jeg benytter meg av gammelt bildemateriale. Her ser vi ryggen til mine 2 søsken som bor 1300km fra hverandre sitte i min hage å la seg sjarmere av Sivert. Han var like sjarmerende nå et år etter.
Bror og Søster, og Sivert Martin:


 

- Psycho Saints var band nr 2. De har en trommis som kjører taxi som jeg tilfeldigvis kom i kontakt med en sen lørdagskveld. Det viste seg å bli en av de mest fruktbare taxiturene jeg har hatt. Fy flate for et band. Om vi ikke blir politianmeldte i år så vet ikke jeg, tenkte jeg midt i sistelåta deres, som forøvrig var en Beatles-låt på steroider. Hadde jeg visst at de måtte reise fra Horten og Harstad bare for å spille hos meg ville jeg nektet dem å komme. Det visste jeg heldigvis ikke.
Psycho Saints:


 

- Buraku kjente jeg litt bedre til. Dette var bandet jeg regnet med kom til å være grunnen vi kom til å bli anmeldt av naboene. Dette er bandet som kastet et blikk på PA'en jeg hadde lånt, hånflirte og sa at "Kompis, vi tar med egen backline". Tror ikke jeg overdriver om jeg sier de hadde med seg 400 kilo utstyr. De mente og at mic'er og forsterkere på et allerede digert og bråkete slagverk var høyst nødvendig. I en hage. Dette var deres andre konsert noen sinne, og en verdig oppfølger til deres nærmest legendariske førstekonsert på Bastard tidligere i år.
Buraku:

 

- Electric Co meldte seg på litt i siste liten. Jeg hadde en hel plan med programmet. Politiet skulle bli oppringt av naboene mine under Buraku, og når de kom til meg skulle vi ha på Habaneroz, som er svært rolige, slik at politiet bare "ah.. dette er jo bare rolig og koselig. kjør på!". Derfor var det knyttet endel spenning rundt denne siste-liten-endringen. Men politiet kom ikke, og Electric Co ville uansett imponert selv de blåkledde med tekster om tapt kjærlighet og kassegitarer.
Electric Co:

 

- Habaneroz var siste band ut for i år. Mørket kommer sigende på, temperaturen er fortsatt helt ålreit, den siste fiskekaka er spist, Mads har satt ut 100 telys, og på scenen kommer 3 unge herrer.. Vi var usikker på hva vi forventet, men vi forventet at dette var bra. Vi ble ikke skuffet. Jeg kan ikke love at det ble produsert barn i buskene under konserten, men det hadde ikke overrasket meg. Som en kompis sa, "de hær e jo sånn man vanlivis må betale sjorta å bartn førr å få høre".
Habaneroz:

 

Politiet kom aldri. Et par naboer kom innom for å se hva som sto på. De ble værende til alle var ferdige å spille. Og med dette anser jeg fastivalsommeren for over for i år. Tusen takk alle som ville være en del av Garasjefestivaln 2017. Takk til Bent Stueflaten for bilder.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar