Festival spesial. Seinsommer

Dette er et innlegget i noe jeg planlegger skal være en festival-spesial i 3 deler. Dette er del 2

Seinsommer i hestvika

Jeg skrøyt av Buktafestivalen i forige innlegg. Buktafestivalen er kjent for å ha flotte omgivelser og en fantastisk utsikt. Der får de jaggu konkurranse fra Seinsommer. "Han tykjen tel flotte fjell og daler", som Petter Dass sa. Man skulle tro han hadde vært i hestvika når han sa det. Åsså havet. Dette overskuddet av hydrogen og oksygen som har inspirert et utall nordlendinger og andre mennesker til å nærmest bryte ut i spontanpoesi.

Men denne historien begynner egentlig for 2 måneder siden. Min venn Lars som er flink både på gitar og andre plasser har tidligere pratet med meg om vi ikke skulle starte et band. Hvorfor han syntes dette var en god ide har jeg egentlig ikke noen videre formening om, men det virker jo om ikke annet som et slags kompliment. Sene lørdagskvelder har jeg syntes dette var et strålende forslag, og har dels jattet med, og dels spunnet videre på denne ideen både sammen med Lars og alene mellom bytur og leggetid. Dette har igjen resultert i ebay-kjøp av blandt annet munnspill, ocarina og erhu. Den nest siste er fløytegreia fra Zelda, den siste må dere nesten bare google for jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive den. Det faktum at jeg ikke kan spille på noe av dette har liksom ikke vært noe hindring i bestillingsøyeblikket.

Men ja, for 2 måneder siden, etter en lengere periode med tomprat om band fikk jeg en melding fra Lars. "no har æ årna oss en gig", sto det. For uinnvidde, en gig er en spillejobb. Det kan og være andre ting, og uten å egentlig kjenne så veldig godt til definisjonen tror jeg jobben burde være veldig kort for at det skal kunne kalles en gig. Gjerne bare en kveld eller to. Dette kan dere egentlig og google om dere vil, skriv gjerne en kommentar om hva som er rett.

Shit jeg er fæl å spore av. tilbake til saken. Jeg spurte hva gigen gikk ut på, og fikk vite at vi skulle spille på en festival i august, vi var et slags bluesband, og jeg skulle spille bass. Uten at jeg trenger å prate så mye mer om ebay-historikk sene kvelder så joa, jeg hadde en bassgitar.

2 måneder hørtes ut som litt kort tid for å lære seg å spille bass, så jeg benyttet mye av tiden til å dekorere bassen sånn at det skulle se ut som et gevær fra 1800-tallet. Tanken var å distrahere publikum fra det faktum at jeg ikke var noe flink å spille bass siden jeg bare hadde øvet en måned. (kunne vært to om jeg ikke brukte den første måneden på å dekorere bassen) Det ville senere vise seg at dette hadde helt motsatt effekt da bassister som spiller på noe som ligner på et gevær får mer oppmerksomhet og dermed havner vesentlig mer i søkelyset enn andre bassister. Morgan Kane ble mitt (kalle)navn.

Spillinga gikk over all forventning, selvom kommunen gjorde sitt beste for å forpurre det med å stenge den eneste veien til hestvika i 4 timer fordi en gjeng kondomdresskledde midtlivskrisemenn ville på sykkeltur. Ta dere en bolle, Arctic race. Takk til Lars og Arnstein for to fine måneder og en fin konsert. Vi er Delta point.


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits