Hund

Min hund Rambo fikk en ny venn tidligere i år.

De ble venner, og kanskje nesten søskenbarn fryktelig plutselig, og hadde veldig mye felles interesser.

Nå er det kanskje begrenset hva hunder har slags interesser, men de her var et radarpar uten sidestykke fra dag en.

I motsetning til de fleste jenter jeg kjenner, kunne disse hundene lekesloss i timesvis uten at det noen gang eskalerte og ble en ekte krangel av det.

Rambo og vennen sin herjer 

Rambo og vennen sin hviler.



 Nå var ikke vi mennesker riktig like flinke å komunisere med denne tassen.

En hund har stakkars ikke så stort vokabular, noe som resulterte i noen ukers sykemelding og litt bandasje.

Se dette innlegget for refferanse 

Etter en flott vår flyttet denne vennen bort fra Tromsø.

Nå har vi mennesker muligens en tendens til å forlese oss litt i hva vi synes dyrene våre føler, og det kan hende det var det jeg gjorde da jeg så Rambo ha en periode med depresjoner og giddaløshet.

Hverken gåturer eller å dra på besøk til onkel var spesielt spennende en ganske lang periode. 

Han var en spesiell fyr, denne lille vennen. en sånn man ikke hadde klart å la være å like om man hadde prøvd.

Ordet livsglad blir ofte brukt om mennesker og dyr som har mistet muligheten til å fortsette å være det, og det var en veldig god beskrivelse også for denne karen.

Jeg har mange ganger ønsket meg muligheten til å kunne komunisere bedre med min hund Rambo, men i dette tilfellet er det nesten litt befriende å ikke ha mulighet til å fortelle at han denne uken har mistet en venn for godt.






6 kommentarer

Lisa Archana

02.12.2012 kl.04:47

Flotte bilda :D

eplegitar

02.12.2012 kl.04:52

Takk. Han var en fotogen gutt.

Tror forresten det er min bror som skal krediteres for bildene.

Dan The Man

02.12.2012 kl.12:47

Bynte nesten å gråte, hjerteskjerende historie!

Susanne

03.12.2012 kl.01:17

:'(

Nina

04.12.2012 kl.10:35

:( :(

Nina

04.12.2012 kl.10:37

Det siste bildet va bare... BANG. Midt i hjerterota.

Skriv en ny kommentar

hits