hits

Festival kun for kvinner

Siden jeg nå har brukt sommeren på å blogge om festivaler, tenkte jeg å gjøre det litt på vinteren og. Nå er det ikke festival i seg selv som blir kjernen i dette innlegget, men kanskje mer kjønn.

I Sverige, og også andre plasser men spesielt Sverige har det i det siste vært et økende problem med seksuelle overgrep, og da særlig i store sosiale lag, som feks festivaler. Forskjellige mennesker har pekt forskjellige fingrer i forskjellige retninger for å fordele skyld. Hvite høyrehendte har skyldt på innvandrere, damer har skyldt på menn, menn har skyldt på jenter, politikere og politi har fått en finger eller to, festivalarrangører etc. Det er nå planlagt å ha en eller flere festivaler kun for kvinner, for å slippe overgrep. Dette har jeg noen tanker rundt, og det er på en måte det jeg ville skrive litt om.

Jeg er glad i statistikk. Nå har jeg ingen, men jeg har tenkt å finne på litt statistikk som jeg tror jeg kan stå for i ettertid.

1. Overgrepene det er snakk om i slike situasjoner er nesten utelukkende utført av menn. Det kan hende nasjonalitet, høyde, farge, bredde, oppvekst, familieproblemer etc også kunne vært tema da noen sikkert er mer representert enn andre, men kjønn er nok den mest utslagsgivende faktoren.

2. Offrene er nok og i veldig høy grad dominert av et kjønn. Vi kan allerede her konkludere med at de fleste overgrepene blir begått av menn, mot kvinner. Betyr dette dermed at det er menn sin feil at overgrepene blir begått?
Ja det gjør jo i grunn det. Det finnes nok forskjellige typer overgrep, og jeg er litt redd for at det finnes tilfeller der en person oppfatter noe som et overgrep og overgriperen ikke engang skjønner at han gjør noe feil. Men det er a) antagelig ikke tilfellet i de aller fleste av slike festival-overgrep, og b) muligens et tema for et annet blogginnlegg, så la oss ikke bruke tid på det nå.

Jeg vil heller ikke bruke tid på å stille spørsmål om man kan legge noe av skyld på offeret, ved å være lettkledd eller bedrive flørting. For det kan vi ikke. Så lenge det kommer klart frem at dette er en uønsket handling, er det overgriper som har skylda.

Er vi enige sålangt? ca hvertfall?

 

Festival kun for kvinner

Jeg er gla i å gå på festivaler, og er heldig som har mulighet til å reise land og strand rundt for å se på band jeg liker og være sammen med mennesker jeg setter pris på. Bortskjemt, ville nok flesteparten av verdens befolkning vært enige i. Som hvit mann i Norge er jeg antagelig en av de mest priviligerte menneskene på planeten, som møter mindre fordommer enn de aller fleste, og som har muligheter og alternaltiver andre mennesker i andre land bare kan drømme om. Så setningen "her er det fest, men du er ikke velkommen", er ganske fremmed for meg. Jeg prøver i dette avsnittet å vise at jeg har tenkt igjennom hvorfor jeg synes det er feil å ha en festival kun for kvinner, og jeg tror ikke det er fordi jeg er sår for å bli utestengt. Grunnen til at jeg synes det er feil å ha en festival kun for kvinner er flerdelt. Jeg prøver meg på en ny liste.

1. Ubehaget man prøver å kvitte seg med er det menn som står bak. Men kanskje 2% av menn. Hvilken signaleffekt gir det når man stenger ute en hel bås mennesker, for noe 2% gjør? igjen, jeg er innforstått med hvor teit dette høres ut når det kommer fra en hvit mann, men jeg synes dette er et prinsipp som burde gå igjen mange plasser i samfunnet. Om det ikke er ment som en straff for alle menn, men målet helliger middelet, ville det vært like aktuelt å lage en festival kun for menn? da ville vi og oppnådd at ingen jenter ble utsatt på festivalområdet. (kjempedårlig løsning. red. anm.)

2. De aller fleste av oss (menn) vil veldig gjerne hjelpe til og være en del av løsningen. Jeg har flere ganger følt meg ekskludert fra en kamp jeg veldig gjerne skulle bidratt i, fordi jeg var mann, og dermed på en måte var en del av problemet. Nei nå overdriver jeg, det har ikke vært så galt, men jeg har ikke helt fått til å føle meg som en av gjengen som er mot de slemme mennene. Men det er veldig synd å føle man blir ekskludert fra en forandring som hovedsakelig må skje blandt menn, for det er jo hovedsakelig en prosentandel av menn som gjør noe feil, og som må forandre sine holdninger og verdier.

3. Og dette blir egentlig litt det samme som punkt 1, men er det greit å velge seg ut en hel menneskegruppe å ekskludere? Hva om statistikken viser at de fleste overgrep blir begått av en mer bestemt gruppe, skulle vi ekskludert de? menn under 1.70, afrikanere, jøder, menn med skilte foreldre, menn som er blitt fri for hår i ung alder? Det er ikke meningen å gjøre narr av dette for det er en viktig og veldig trist sak, men om vi skal synes det er greit å generalisere og dømme utfra dette, hvor skal vi stoppe?

 

Festival spesial: Garasjefestivaln

Dette er et innlegget i en festival-spesial i 3 deler. Dette er del 3

Garasjefestivaln

Der de to foregående omtalte festivalene er festivaler jeg har vært publikum og artist på, er dette en festival jeg arrangerer. Jeg er dermed inhabil i å objektivt vurdere denne festivalen opp mot de to forrige jeg omtalte. Men om jeg ikke var inhabil ville jeg sagt at dette var den beste. Garasjefestivaln kan riktignok ikke skilte med den fineste utsikten i verden, eller hverken Iggi Pop eller Alice Cooper, men dette er den eneste festivalen som er så sinnsykt bra at artistene faktisk betaler for å få spille der. Tenk litt på det, du. Det er kanskje en sosialistisk festival? Jeg vet ikke helt hva en sosialist er, men jeg har blitt beskyldt et par ganger for å være det. Det som er hjørnetennene i garasjefestivalen er ihvertfall å invitere en handfull trivelige mennesker, 3-4 band, fyre opp en scene i hagen min og bare ha det fett. Alle som kommer betaler 100 kr til en veldedig sak, så kan vi drikke oss fulle med god samvittighet. Siden jeg har så kule venner at de vil jobbe frivillig og spille musikk og rigge og styre, og i tillegg faktisk betale for det, vil nok dette blogginnlegget være farget av beundring for disse folka. Jeg tenkte jeg skulle presentere noen av de.

Jeg begynner med mine medsammensvorne. Gode venner som har sagt seg villige til å være medarrangører. Vi er styret i garasjefestivaln: Bjørn, Martin, Indianna og Lars. Uten dere ville dette vært en festival uten lyd, mat, scenepynt, grill, toalett og sjel. Ganske darrig.
Styret:


 

Vil i samme farta takke spesielt til Erlend som kasta seg ut i å være lydmann med etterhvert stor suksess, og mer generelt til alle andre som hjalp til med ting og tang.
Til venstre: Erlend (lydmann), til høyre: Morten (ting og tang)


 

Så har vi artistene, da. i spillende rekkefølge.

- Sivert Martin åpnet hele kalaset i god stil. Et av mine favorittbilder ble tatt da han spilte i fjor, så jeg håper dere tilgir at jeg benytter meg av gammelt bildemateriale. Her ser vi ryggen til mine 2 søsken som bor 1300km fra hverandre sitte i min hage å la seg sjarmere av Sivert. Han var like sjarmerende nå et år etter.
Bror og Søster, og Sivert Martin:


 

- Psycho Saints var band nr 2. De har en trommis som kjører taxi som jeg tilfeldigvis kom i kontakt med en sen lørdagskveld. Det viste seg å bli en av de mest fruktbare taxiturene jeg har hatt. Fy flate for et band. Om vi ikke blir politianmeldte i år så vet ikke jeg, tenkte jeg midt i sistelåta deres, som forøvrig var en Beatles-låt på steroider. Hadde jeg visst at de måtte reise fra Horten og Harstad bare for å spille hos meg ville jeg nektet dem å komme. Det visste jeg heldigvis ikke.
Psycho Saints:


 

- Buraku kjente jeg litt bedre til. Dette var bandet jeg regnet med kom til å være grunnen vi kom til å bli anmeldt av naboene. Dette er bandet som kastet et blikk på PA'en jeg hadde lånt, hånflirte og sa at "Kompis, vi tar med egen backline". Tror ikke jeg overdriver om jeg sier de hadde med seg 400 kilo utstyr. De mente og at mic'er og forsterkere på et allerede digert og bråkete slagverk var høyst nødvendig. I en hage. Dette var deres andre konsert noen sinne, og en verdig oppfølger til deres nærmest legendariske førstekonsert på Bastard tidligere i år.
Buraku:

 

- Electric Co meldte seg på litt i siste liten. Jeg hadde en hel plan med programmet. Politiet skulle bli oppringt av naboene mine under Buraku, og når de kom til meg skulle vi ha på Habaneroz, som er svært rolige, slik at politiet bare "ah.. dette er jo bare rolig og koselig. kjør på!". Derfor var det knyttet endel spenning rundt denne siste-liten-endringen. Men politiet kom ikke, og Electric Co ville uansett imponert selv de blåkledde med tekster om tapt kjærlighet og kassegitarer.
Electric Co:

 

- Habaneroz var siste band ut for i år. Mørket kommer sigende på, temperaturen er fortsatt helt ålreit, den siste fiskekaka er spist, Mads har satt ut 100 telys, og på scenen kommer 3 unge herrer.. Vi var usikker på hva vi forventet, men vi forventet at dette var bra. Vi ble ikke skuffet. Jeg kan ikke love at det ble produsert barn i buskene under konserten, men det hadde ikke overrasket meg. Som en kompis sa, "de hær e jo sånn man vanlivis må betale sjorta å bartn førr å få høre".
Habaneroz:

 

Politiet kom aldri. Et par naboer kom innom for å se hva som sto på. De ble værende til alle var ferdige å spille. Og med dette anser jeg fastivalsommeren for over for i år. Tusen takk alle som ville være en del av Garasjefestivaln 2017.

Festival spesial. Seinsommer

Dette er et innlegget i noe jeg planlegger skal være en festival-spesial i 3 deler. Dette er del 2

Seinsommer i hestvika

Jeg skrøyt av Buktafestivalen i forige innlegg. Buktafestivalen er kjent for å ha flotte omgivelser og en fantastisk utsikt. Der får de jaggu konkurranse fra Seinsommer. "Han tykjen tel flotte fjell og daler", som Petter Dass sa. Man skulle tro han hadde vært i hestvika når han sa det. Åsså havet. Dette overskuddet av hydrogen og oksygen som har inspirert et utall nordlendinger og andre mennesker til å nærmest bryte ut i spontanpoesi.

Men denne historien begynner egentlig for 2 måneder siden. Min venn Lars som er flink både på gitar og andre plasser har tidligere pratet med meg om vi ikke skulle starte et band. Hvorfor han syntes dette var en god ide har jeg egentlig ikke noen videre formening om, men det virker jo om ikke annet som et slags kompliment. Sene lørdagskvelder har jeg syntes dette var et strålende forslag, og har dels jattet med, og dels spunnet videre på denne ideen både sammen med Lars og alene mellom bytur og leggetid. Dette har igjen resultert i ebay-kjøp av blandt annet munnspill, ocarina og erhu. Den nest siste er fløytegreia fra Zelda, den siste må dere nesten bare google for jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive den. Det faktum at jeg ikke kan spille på noe av dette har liksom ikke vært noe hindring i bestillingsøyeblikket.

Men ja, for 2 måneder siden, etter en lengere periode med tomprat om band fikk jeg en melding fra Lars. "no har æ årna oss en gig", sto det. For uinnvidde, en gig er en spillejobb. Det kan og være andre ting, og uten å egentlig kjenne så veldig godt til definisjonen tror jeg jobben burde være veldig kort for at det skal kunne kalles en gig. Gjerne bare en kveld eller to. Dette kan dere egentlig og google om dere vil, skriv gjerne en kommentar om hva som er rett.

Shit jeg er fæl å spore av. tilbake til saken. Jeg spurte hva gigen gikk ut på, og fikk vite at vi skulle spille på en festival i august, vi var et slags bluesband, og jeg skulle spille bass. Uten at jeg trenger å prate så mye mer om ebay-historikk sene kvelder så joa, jeg hadde en bassgitar.

2 måneder hørtes ut som litt kort tid for å lære seg å spille bass, så jeg benyttet mye av tiden til å dekorere bassen sånn at det skulle se ut som et gevær fra 1800-tallet. Tanken var å distrahere publikum fra det faktum at jeg ikke var noe flink å spille bass siden jeg bare hadde øvet en måned. (kunne vært to om jeg ikke brukte den første måneden på å dekorere bassen) Det ville senere vise seg at dette hadde helt motsatt effekt da bassister som spiller på noe som ligner på et gevær får mer oppmerksomhet og dermed havner vesentlig mer i søkelyset enn andre bassister. Morgan Kane ble mitt (kalle)navn.

Spillinga gikk over all forventning, selvom kommunen gjorde sitt beste for å forpurre det med å stenge den eneste veien til hestvika i 4 timer fordi en gjeng kondomdresskledde midtlivskrisemenn ville på sykkeltur. Ta dere en bolle, Arctic race. Takk til Lars og Arnstein for to fine måneder og en fin konsert. Vi er Delta point.


 

Festivalspesial. Buktafestivalen

Dette er første innlegget i noe jeg planlegger skal være en festival-spesial i 3 deler. Dette er del 1.
 
 
Buktafestivalen er et av sommerens høydepunkter om man bor i Tromsø og liker musikk. Litt med forbehold, da sjangeren musikk som spilles der muligens er litt snever, og jeg har på mine eldre dager også godtatt annen musikk som "musikk" enn bare den musikken jeg liker. Dette er altså hovedsakelig en rockefestival. Her har vi fått sett internasjonale storheter som Mötorhead, Iggy Pop, Danko Jones, Alice Cooper, Clutch, Rival Sons, Monster Magnet, Wolfmother, Opeth, Dream Theater og så videre. Og stortsett alt av norske rockeband som kan stå og/eller krype har spilt på bukta.
 
Jeg legger ved en videosnutt fra en av disse.
Videoen her er fra en konsert med Seigmen der jeg syntes det var en god ide å ta opp telefonen og filme. 5 meter fra scenen. i et hav av høyst bevegende mennesker. Videoen beviser flere ting.
1) Det var ikke en god ide å ta frem telefonen og filme 5 meter fra scenen i et hav av høyst bevegende mennesker.
2) Seigmenkonserter er gøye.
3) Folk på konsert er kule. I det jeg følte telefonen bli slått ut av handa mi av en medpublikum som var entusiastisk over konserten og ikke la merke til eller brydde seg så veldig om at jeg drev å filmet, rakk jeg å tenke "søren. det var Den telefonen".
Dette viste seg å være tull å tenke, for menneskene rundt meg var så kule at de a) plukket opp telefonen umiddelbart så den ikke ble ødelagt, og b) deres første innstinkt og tanke var å finne igjen eieren av telefonen. Det er jo sånn det burde være, men ofte er ikke det tilfelle, så vi må ta vare på slike episoder. Heldigvis gjorde jeg det med video så jeg kan dele det med andre.
 


 
Buktafestivalen er som sagt et høydepunkt for meg, både på grunn av musikken og alle de fantastiske menneskene som er der. I år kom både en søster og en nevø helt fra Volda for å være med. Jeg tror ikke de angret. Om noen kjenner noen av de flotte menneskene på videoen som var behjelpelig med å sende telefonen frem til meg, så hils dem å si at jeg er takknemlig. :) 
 


 

Denne menneskegruppen er terroristene

Terrorisme og seksuelle overgrep er stadig økende problemer i vår verden. Vi ser på nyhetene nesten daglig om nye tillfeller, og det skjer og i vårt nærmiljø. Det er én gruppe mennesker som går igjen som utøvere i over 95% av disse handlingene, og det må da snart være på tide å ta grep. Dette er en gruppe mennesker som er ganske lette å kjenne igjen. Vi burde ha strengere overvåkning for denne gruppen, og ha veldig strenge regler for hvem av disse som får krysse landegrenser. Man kan gjerne si det er en minioritet av denne gruppen som er terrorister og overgripere, men når det er så påfallende mange fra nettopp denne gruppen som står bak nesten alle handlingene, må vi bare godta at gruppen som en helhet havner i søkelyset.

Islamic state fighters removing the border between Syria and Iraq (Newscom TagID: zumaglobal333109.jpg) [Photo via Newscom]

Gruppen mennesker jeg prater om er såklart den som står bak stort sett alle de store negative handlingene i hele menneskenes historie. Menn. Som mann selv gruer jeg meg til å havne i søkelyset, men det er vel bare rett og rimelig at jeg havner i denne båsen siden jeg er samme kjønn som de grusomste menneskene verden noengang har sett.

 

Homofile bør ikke få gifte seg i kirken

Fra 1. februar i år får homofile gifte seg i kirken.

Dette er jeg litt imot, og jeg synes dette er et skritt i feil retning.. Her er hvorfor.

Kirken i Norge har så godt som monopol på 2 anledninger. Den ene er når vi er så glad i noen at vi vil vise det til verden og love å holde sammen for altid. Det andre er når vi dør og må prekiveres. Vi har ingen alternativer som er sidestillt av sammfunnet med bryllup og begravelser.

Dette er anledningene de fleste av oss har noe som helst med kirka å gjøre, med unntak av sporadiske konfirmasjoner og barndåp.

De fleste religioner vil jeg anta, men ihvertfall kristendommen har en bok der det står hva som er bra og hva som ikke er bra. Dette er ofte bøker som er skrevet for fryktelig lenge siden, og reglene har etterhvert blitt noe utdaterte.

Det ligger i religionenes natur at den kun fungerer om man føler reglene, og man blir gjerne lovet en belønning som kan inkasseres når det er for sent til å ombestemme seg. Om nevnte belønning gies, kan dermed ingen svare på. Fiffig.



Religioner og religiøse overhoder har historisk sett påstått relativt mye som ikke kunne bevises i sin tid, men som senere har blitt motbevist. Løsningen her har vært å endre skrifter og meninger, men på en måte som har gjort det litt vanskelig å oppdage slik at de kan beholde sin integritet. Religioner later til å være litt fredet eller ha en ganske stor makt i samfunnet. Hva skjedde feks med pave Benedikt som var den første pave som gikk av på over 700 år? Vi hørte liksom ikke noe mer om det, mens statsoverhoder og andre høyt aktede blir nokså detaljert hengt ut i media ved evt skandaler.



 

Nå nærmere jeg meg poenget snart.

Jeg synes det er feil om en religion får lov til å forandre sine meninger og sine skrifter etterhvert som ny informasjon og nye normer i samfunnet kommer frem. Om man har en hellig bok der alt er riktig, burde man følge det, og ikke gradvis påstå at deler av boka skal taes biledlig og ikke bokstavelig, etterhvert som det blir bevist feil.

Kirken burde nekte homofile å gifte seg i kirka, og alle vi som ikke er religiøse burde enes om et alternaltiv til giftemål. Så kan kirka bli en historisk kuriositet der de som vil kan gå å tro på det de vil, og bibelen kan bli ansett som en god bok med mye klokt og mye som ikke skal taes bokstavelig, også trenger ikke religion å ta så stor plass i samfunnet.

Men om homofile ser på dette som en seier, så er jeg glade på deres vegene :)



 

 

Pedofile er ikke så værst

Hei bloggen!
I dag skal jeg snakke om noe ganske skummelt.


Det har lenge, og spesielt i den siste tiden vært mye snakk om pedofili i media. For et par dager siden var det et innlegg i lokalavisa om en politiker som ville innføre dødsstraff for pedofile. Om jeg ikke har mistet dere allerede etter overskrifta, vil jeg allerede nå poengtere at jeg er for å straffe overgripere. Men jeg synes det rotes mye med begrepene pedofile og overgripere, og dette vil jeg prøve å adressere.

 

En pedofil er et voksent menneske som har romantiske og seksuelle følelser for enkelte barn. Selovom det har veldig mange likheter med en legning er det omstridt om dette godkjennes som en legning. Det er ofte omtalt som en seksuell preferanse. I likhet med dendrofili, nekrofili, homofili og hetrofili er ikke dette noe man velger selv. Enkelte religiøse mener man kan velge sin egen legning. Men de tror nå så mye rart.

 

En overgriper er en som tvinge til seg samleie med vold eller trusler, eller utnyttelse av noens nedsatte evne til å motsette seg handlingen. Det finnes varianter av denne definisjonen men la oss bruke denne i dag.

 

Nå skal jeg prøve å komme til poenget.
En pedofil er ikke nødvendigvis en overgriper. En overgriper bør straffes for sine handlinger. Bør en pedofil straffes for sine følelser? 

og

Om vi ser på og behandler pedofile på lik linje med overgripere, hva har en pedofil å tape på å ta skrittet til å bli en overgriper? Skaper vi flere overgripere med vårt offentlige og sosialt aksepterte hat mot alle pedofile?

 

Dette var en diskusjon rundt lunsjbordet i dag. En kollega sa etterhvert at han var forsåvidt enig, men en pedofil vil aldri bli akseptert i vårt samfunn, og det beste pedofile kunne gjøre var å aldri si det til noen. Jeg var forsåvidt enig

 

Det er lite statistikk på dette området, men jeg gjetter på at det finnes pedofile mennesker som daglig undertrykker sine seksuelle drifter, ikke gjør noen noe vondt, og aldri kan prate med noen om dette. High five til de.

 

Siden sist

Takk for sist, tidligere lesere.

Jeg har dårlig samvittighet. Vi har en symbiose, dere lesere og vi bloggere. Et forhold der vi er avhengige av hverandre for at dette skal fungere.
Meningen er at jeg skal skrive, og dere skal lese. I motsetning til mange andre bloggsymbioser er det i dette tilfellet jeg som ikke leverer.
Jeg har hatt lesere mye lenger enn jeg har vært skriver. Takk for dette.

Min venn Steffen fra den tida jeg bodde på Svalbard minnet meg på dette.
Det er vel sånn det pleier å være, at når man kjenner man har mistet noe,
tar man tak for å beholde det.
Men nok følsom tulleball. Her er ting som er nytt med meg siden sist:

-Jobb. Terningkast minst 5.
-Bil. Terningkast såvidt 5.
-Kjæreste. Eller, ikke kjempeny. Om noen husker hittegodsinnlegget var det hennes tights.. :) Terningkast 6 å en halv.
-Motorsykkel. Terningkast 4. Hadde jeg hatt en yngere manns rygg ville det vært en 5er.
-Bassgitar. Jeg kan ikke spille på denne heller, så det er mulig jeg blir å kjøpe en til. Terningkast 3
-Garasjefestivalen 2016 var makeløs. Det er en festival jeg har i hagen min ca i august. Terningkast sykt sterk 5'er.

 

Jeg ser at dette ser mye ut som skryt. Det var ikke meningen, men livet mitt er fryktelig bra for tiden, så da blir det stortsett bare positive ting på lista over hva som er nytt.

Ønskes det utdyping av noe av dette med grundigere test? eller er det andre ting dere lurer på eller ønsker skrevet om, så er jeg fra nå av åpen og takknemlig for forslag. Jeg vet jo ikke hva dere kids liker lengere.

Har dere det bra?

På snarligere gjensyn

Skikk og bruk på toalettet

Jeg skal prøve å ikke være belærende på denne bloggen, men nå tror jeg at jeg må gjøre min del for å oppklare en ting.

Det er sosialt god skikk å felle ned lokket på toalettet når man har vært på do.

Lokket nede:




Det er flere grunner til dette. Hovedsaklig er det mere hygienisk, og det ser bedre ut.

Da dette har blitt mere eller mindre normen for toalett-kutyme, har det og blitt sosialt akseptert at man forventer at toalettbrukere feller ned do-lokket etter seg.

Dette har damer fått med seg.

Men dere damer har ikke skjønt greia.

En eller annen plass har dere fått for dere at normen er at do-ringen skal felles ned, som om det er en slags gentleman-greie å klargjøre toalettet for sittende brukere etter seg.

Ringen nede:




Dette er altså feil.

 

I løpet av en uke

På tirsdag fikk jeg høre at ei jente jeg kjenner er død.
Hun og sønnen hadde omkommet på en hytte, trolig i forbindelse med en gasslekasje.
Hun hadde og en datter som sist jeg hørte var i koma, med uklare utsikter.
Samme skjebne for en venn av de som var med.

Dette var ei snil og omsorgsfull jente som ville alle godt.
Ei sånn ei som er altfor snill for sitt eget beste, og stadig ble såret og lurt av menneskene rundt,
men som har en merkelig og beundringsverdig evne til å fortsette å ha tro på menneskeheten.

Jeg kjente henne ikke så godt at jeg skal begi meg ut på noen stor beskrivelse,
men jeg tror ikke det var noe vondt i noen deler av henne.

Monica het hun.

 

 

På lørdag offentligjorde min eldste og beste venn at han skal bli pappa.
Følgelig skal hans kjæreste bli mamma.
Uten at jeg har førstehandskjenskap til dette,
ser jeg for meg at dette må være en av de største forandringene i et menneskes liv.
Man går fra å være sønn til å være far. 

For ville dyr som lever slik ville dyr skal leve, er det å reprodusere seg selve essensen i livet.
Mat, overlevelse, og vidreføring av genene. dette har dyr visst i mange millioner år.
Det er først i nyere tid at vi er blitt så smarte at vi lurer på hva som er meningen med livet.

Jeg gjetter på at det er en slags tilfredsstillelse i å videreføre sine gener.
Alle disse ordene som tøffe menn blir rørt av om de uttales om deres favoritt fotballag..
Tradisjon, stolthet, glede, lidenskap, frustrasjon, sinne, samhørighet.. Familie.

Jeg tror dere kommer til å bli fantastiske foreldre til et heldig barn.
Om sønnen noen gang trenger hjelp til å montere et digert stereoanlegg i en gammel bil,
eller om dattra deres plages med gutter som trenger tilsnakk i en mørk bakgate,
skal dere vite at jeg er der for dere.
Ikke at jeg har noen tvil om at dere ikke kan ta dere av det selv,
men jeg håper det er plass til en stakkars liksom-onkel i deres nye familie.

 

Grattulerer Daniel og Birgitte.



 

 

Jeg håper ingen synes det er feil å blande sorg og glede.

Dette er begge saker man skal være litt forsiktige med når man omtaler.

Dette mere et klønete forsøk på poesi fra en skribent med 2 i norsk enn mangel på respekt
for noen parter.

Svensken er død.

Jeg har feiget ut. Jeg har kastet prinsipper overbord, og tatt den enkle løsningen.




Dags at la dronningen få hvile.
Det er noe ganske vemodig med å vrake en bil på denne måten.
Men så er det noe ganske uøkonimisk med å holde liv i en gammel Saab.
Saaben fikk hvertfall være lamme en gammel venn den siste tiden, da tidligere leieboer
Børge også har levert inn sin bil, som jeg har vært så grei å sensurere reg. nr. på.

Litt som dagsrevyen har jeg prøvd å ta de triste sakene først, og avslutte med de bedre.
Jeg har kjøpt meg en Daihatsu Sirion.
Dette er ikke en fryktelig god nyhet i seg selv, men den har 4hjulstrekk, og det er ikke feil.
Daihatsu Sirion er en bil for damer over 40, og menn over 60.
Da jeg er ingen av delene, har jeg prøvd å gjøre bilen litt mere hipp.
Dette i form av stereo, og at jeg oppførte meg som en tøffing mens vi tok bilder av den.
Jeg har og i senere tid lagt stilige racerstriper med integrert transformers-logo,
men dette er ikke med på bildene.



 

Ingen mennesker eller dyr ble skadet under fotograferingen.

En Saab døde i prosessen.

Ingen virkelige skudd ble avfyrt.

Takk til fotograf, venn, kollega og medsammensvoren i diverse fanterier Martin Eliassen.






 

Det kan vel ikke ende slikt.

Jeg begyner å skjønne at jeg ikke lenger kan skryte av å være "blogger" når jeg ikke har bedrevet en bloggers virksomhet på ca 7 måneder.

Nå er jeg ikke så fryktelig opptatt av å kunne tittelere meg som "blogger".. men det er for galt om mitt siste innlegg skal være av en tv-serie jeg ikke syntes var superbra.

Jeg vet ikke om dette innlegget er noen mere verdig avsluttning, for jeg vet enda ikke helt hva det skal handle om siden det var nokså spontant.

På den andre siden er kansje dette innlegget i seg selv mere en fortsettelse enn en slutt.

Jeg var på fotbalkamp i dag på Alfheim, hjemmebanen til TIL.

Den var gratis, jeg ble lovet mat, og motstanderlaget het noe gøyalt. Jeg tror dette er tre kriterier som er nødvendige for at jeg skal dra på fotballkamp.

Maten var ok, og motstanderne het Sheriff.

Jeg innså ca 10 minutter inn i førsteomgang at jeg var ikke så veldig flink fotballsupporter da jeg glemte av å se på kampen mens jeg prøvde å myse slik at jeg klarte å se om noen av pærene i flombelysningen var ødelagte.

2 var ødelagte. 

Litt uti andreomgang ble jeg truet med juling om jeg ikke la bort telefonen.

Mannen som truet meg hadde TIL-sokker utpå dongeribukse, TIL-genser, TIL-jakke, TIL-lue, og noe jeg antok er hjemmestrikkede TIL-votter.

Til mitt forsvar skal det sies at telefonen ble brukt til å google regler i fotball da det var enkelte detaljer som var uklare.

Jeg har kjøpt meg en stor fin ved-ovn. Det er en fiffig sak som kan brukes både til oppvarming og bevisforspilling. Samtidig!

 

Har du strikket noe? 

Girls, et førsteintrykk




Girls en en tv-serie av HBO, tilsynelatende som en slags post 2010-versjon av sex and the city.

Jeg har sett samtlige episoder av sex and the city minst to ganger, da jeg har hatt samboere som syntes dette var trivelig søndagsunderholdning.

Og jeg har vært enig. Begge gangene. Jeg liker Steve best.

I Girls er hovedpersonen en slags forfatter. Hun vil være dagens generasjons stemme.

Hun har en mann hun ender opp med hele tia, men som hun prøver å la være å like. 

Den pene, litt gammeldagse, jobber på et kunstgalleri og har brunt nydelig hår.

Den sexye blondina har få grenser. hun jobber med mennesker. Riktignok ganske små mennesker, men likevell..

Høres kjent ut, jenter? mhm..  

Men så kommer twisten.

I stede for å ha med en smått bitter intelligent selvstendig og såra advokat, har de putta inn en 22 år gammel jomfru.

De har faktisk kutta ut Miranda-delen. Den kansje eneste spennende hovedrollen i hele sex and the city og heller delt Charlotte, som er den grunneste, men joda peneste i to roller.

Nå skal det sies at jeg bare har sett de første 4 episodene, så det kan hende jeg ikke vet hva jeg snakker om.

Men det har ikke hindret meg nevneverdig tidligere. 

I stede for å prøve å skjule sin arv, har de klint opp plakater av Sex and the city som kan sees i bakgrunnen i flere scener i Girls.

Det er vel en slags måte å legitimere det på, antar jeg. ..i stede for å late som de er noe de ikke er.

Relativt ok persongalleri, menn blir fremstillt som duster som seg hør og bør i en slik jente-spise-is-og-hate-menn-tvserie, og ok handling sålangt. (4 episeoder)

Terningkast sterk 4

 

Hva er ditt favoritt hodeplagg? 

Eplegitars hittegods fra nyttårsaften

Jeg hadde i år som enkelte år tidligere en sosial sammenkomst i forbindelse med overgang

til et nytt år.

Uten å skryte, tror jeg de fleste innvolverte syntes dette var en positiv kveld.

Jeg ser dog i mitt svært milde månedlige ryddeanfall at noen har glemt div. remedier.

Om de ønskes tilbake, kan dere komme personlig å hente dem,

om dere kan bevise at de tilhører dere.

Ser for meg at askepottmetoden kommer til sin rett i dette tilfellet.

Først ut er en jakke. Den er ca i størrelse M tror jeg, lappen er borte.

Det luktet jentejakke av den. ..og det mener jeg bokstavelig. 

Neste gjenstand hadde mye samme lukt som jakken, så misstenker at de kansje hører sammen.

Et stjernete skjerf. det er ca 130 cm langt, og er tilsynelatende laget av noe form for tekstil. 

Så en ting jeg er litt usikker på.

Jeg tror det er en slags one-size-fits-all-ring, men det kan like gjerne være noe jenter

bruker for å organisere håret sitt eller noe.

Den er i hovedsak laget av et slags metall, og det er noe elastisk i selve ring-delen. 

Sist men ikke minst, selv om den er ganske liten, et benplagg.

Jeg føler på en måte jeg må forklare eller helst forsvare hvordan den kan ha blitt gjenglemt,

men jeg aner ikke.

Den er grå og i et litt elastisk stoff.

Str. 34. Eieren har sansynligvis ca like store lår som jeg har armer.


For å komme å kreve hittegodset som sitt eget, med påfølgende test for å bevise at de passer,

kan dere kontakte meg for avtale på mail eller facebook eller bloggpost. event. telefon.

Om ingen krav kommer, blir det en crazy giveaway på bloggen i mars.   

 

Eventuelt.. så har jeg jo et helt antrekk klart, så om noen har ei lita naken jente til overs... 

 

 

Har dere vasket badekaret i dag? 

Søndagstrening.

 



Dress to impress.

Bukse fra bakerst i klesskapet, str xl

T-sjorte fra kvelden før.str xl. knall rock n roll-band foresten, sjekk de ut på spotify.

Sko (røde) fra e-bay. str. 49.5

Sko (hvite) fra gk elektros gymtimer. str 48.5

Det løftes noe vekter. Jeg tror den korrekte terminologien er "pumpe jern".

her kjører vi på med klassikeren 10x3. det vil si å løfte vektene 10 ganger, for så å

drikke litt vann mens man ser seg i speilet, og så gjenta prosessen.

til sammen 3 ganger.

220 kilo med spreke gutter.

 

Skal du i bryllup i sommer?



 

Oppbevares kjølig

I natt hadde det snødd i min innkjørsel.

Det snødde og på veien, men det gjorde ikke noe, for brøytebilene hadde puttet den snøen også i min innkjørsel.

Jeg er veldig flink til å måkke, så jeg kom bare 5 minutt for sent på jobb. 

På jobb i dag har jeg renovert temperaturfølere på øl-tankene til mack.

Det er en litt skitten jobb, men noen må vel gjøre det. Det er greit.

Mens jeg var på jobb hadde brøytebilene oppdaget at jeg hadde fjernet snøen de puttet i innkjørselen min, så de hadde puttet den tilbake.

Denne gangen hadde de gjort en god jobb, så det tok ca en time å fjerne den igjen. 2-2.

Dette ga meg ca 20 minutt til å spise, dusje eller lufte hunden før jeg skulle på spinning.

Hunden ville gå mere tur enn jeg var sulten, og det er nok bare tull å dusje før man drar på spinning, så vi gikk litt tur.

Dette er ikke slik spinning vi gutter i tennårene er vant til med bakhjulsdrevene biler. 

Jeg har lært i dag at dette er mere enn bare et klesstativ.

På spinningtimen var det meldt på 20 mennesker.

Jeg og Daniel var blandt de 4 sprekeste i salen.

Hvorfor 16 mennesker melder seg på og ikke dukker opp vites ikke.

En viss tvil over hele spinninga ble følt da det eneste mennesket på hele treningssenteret som var feitere enn meg  var spinninginstruktøren. og kansje Daniel.

Midtveis i timen hadde vi frafall. Den tilsynelatende sprekeste deltageren, som tilfeldigvis nok var ei jeg ble kjent med på mine lærlingekurs i Rossfjorden for 12 år siden, ga seg etter 30 minutter.

Jeg følte dette som en slags seier, og jeg fikk nye krefter.

Timen ble fullført. Til tross for at pulsklokka til Daniel bikket 193, var alle fortsatt i livet.

 Dette var igjen en gledens dag.

Vel hjemme fra spinninga hadde måkkinga mi blitt oppdaga av brøytebilene igjen. 3-2.

Kun iført ei adidas joggebukse og en black sabbath t-skjorte (beklager manglende bilde av dagens antrekk) passet jeg på å utligne.

En halvtime senere var jeg inneforstått med at de er en verdig motstander, disse brøytebilene.

På dette tidspunktet syntes jeg at jeg hadde trimmet nok for i dag.

Det viste seg at det var feil. 

 

Har du vasket klær i dag? 

Helg.

Forige helg var jeg som sagt i intet mindre enn 2, nå 3 blogginnlegg, på Hamn i Senja.

Da dette var en tur jeg på en måte fikk sponset, prøver jeg å gi de valutta for pengene

i form av reklame. Dette er the blogg way.

Det viste seg at det var ganske fint i Hamn, når det ikke var så fryktelig mørkt.

Som forventet når man drar på tur med en jente, var det endel klaging og syting.

Været var for dårlig, tv'en var for liten, setene i bilen var dårlige, det var kjedelig å bare sitte i

hytta, hodepine, vond rygg, etc...

Heldigvis var hvertfall en av oss positivt innstillt og et fortreffelig reisefølge.

Det var ikke meg. 

 

Her lages det Fiskesuppe. Til tross for at jeg er fryktelig svak for usmikede jenter i treningstøy

som lager mat, kan jeg betrygge mine kvinnelige fans og hennes mannlige stalkere om at

dette var en høyst vennskapelig helg.

Det var en god tone og litt småflørtende berøringer, men det var mens hun sov,

så det regnes nok ikke.

Vet ikke om jeg noen gang sa takk for at du gidda å være med.

Jeg skal ikke nevne navn, men du vet nok hvem du er. (du på bildet her) 

Takk :)

Denne helgen skal jeg til min gode venn Daniel å spille mega man, og til bardufoss å fange katter.

Hva skal dere i helga? :) 

Torsken vs Gryllefjord.

 

Hamn i senja er en tilsynelatende trivelig plass.

Det er veldig mørkt, så det er litt vanskelig å fastslå, men jeg lar tvilen komme tilltalte til gode.

Til tross for dette har vi i dag utforsket alternaltivene. de var noen mil østover.

Første stopp var Torsken. Da vi var i Torsken kommune tenkte vi at dette måtte jo være hovedstaden.

Storkiosken i torsken stengte tidligere enn vi var vant til.

Det var en kai av et slag der. Ukvalifisert gjetting går ut på at dette var et fiskemottak,

og at Torsken i Torsken kommune i stor grad var bygd opp rundt fiskerinæring.

Det hadde og forklart navnet.

Det var trange fjellveier som ledet frem til Torsken. Veldig mange elementer fra hele bygda virket skrekkfilminspirert. 

Alt var stengt, det var mørkt, og vi ble beglodd av voksene mennesker fra bakom kjøkkengardiner.

 

Terningkast på Torsken, svak 2.

 

Neste stopp gryllefjord.

Vi møtte en bil på vei til Gryllefjord
 

 

Vi kjenner navnet Gryllefjord relativt godt.

Etter å ha vært i Gryllefjord, misstenker jeg at berømmelsen sansynligvis er mye grunnet

Jack Berntsens sang om trollet i Senja, og ikke så mye annet

Utdrag fra nevnte sang:

 

Det bur ei troll i Senja,

og trollet sine skor

er større enn dei største skip

som gjestar Gryllefjord.

 

Vi skjønte at gryllefjord var hovedstaden i Torsken kommune.

Mye stengte dører i Gryllefjord og.

Terningkast på Gryllefjord, 3.

 

Gryllefjord vant relativt klart i denne ettermiddagstesten.

 

Trollet i senja.

Trollet sine skor.

 

 

 

Varulv på senja.

Jeg befinner meg i skrivende stund i en slags leilighet ved en slags rorbu på senja.

Dette er en premie jeg vant fordi jeg var så fin ulv i en halloweenkostymekonkurranse.

Planen min var å ta fine nordlysbilder.

Planen min er i høy grad blitt forpurret fra høyere hold.

Men leiligheten var fin.

Som god blogger måtte jeg såklart ta et bilde av doen i speilet.

 

Mat ble laget.

Jeg fikk beskjed om å dekke bordet mens mat ble laget.

Jeg tok heller bilder av bordet.

Mat ble spist.

Maten ble fryktelig god, til tross for at den var ganske sunn.

Oppskrift:

Noen gram svinekjøtt
1 boks mais
1 purreløk
2 paprika
1 broccol... bråkol.. brokål.. blomkål.
1 skvett melk, tror jeg. fulgte ikke så godt med for nå var simpsons på tv.

Veldig godt.

Håper på oppholdsvær og skyfritt i morgen.






 







 

Konspirasjonsteori #1

Norsk tipping, som forøvrig er styrt av og tjener penger til staten og som er den eneste lovlige formen for gambling vi har i norge, har i en årrekke reklamert med milliongevinster.

De siste par årene har summene steget betraktelig, og det er nærmest ukentlig vi ser beløp på over 100 millioner kroner i førstepremiepotten.

Nå er jeg ikke så fryktelig inne på det, men når det reklameres med en førstepremie fra et seriøst statseid organ, går jeg utfra at dette er en premie det er mulig å vinne.

Jeg er inneforstått med at flere kan vinne førstepremien, og man dermed må dele. Dette er og for meg et litt merkelig konsept.

Om jeg selger 1000 lodd til 2 kr stykket, reklamerer med at førstepremien er på 500 kr, og sier at alle vinner og gir de en krone hver tilbake, føler jeg ikke at de 500 kr i førstepremie som jeg lokket med var helt berettiget. 

Til tross for lokking med over 100 mill i lengere tid, vier et raskt googlesøk at rekorden for utbetalt premie i norge noensinne er 63 millioner kroner.

En annen ting er at det er stortsett bare godt voksene mennesker som vinner store summer.

Min teori om dette er at hele jævla trekninga er rigga for å unngå den dårlige publisiteten norsk tipping hadde fått om de ga flerfoldige millioner til mennesker som ikke har livserfaring til å handtere så mye plutselig rikdom.

 

Kjære hamar.
Om det er i deres interesse å fortsette å lure mennesker, er det kansje best om dere motbeviser slike som meg.

Jeg blir å levere inn en vikinglotto før onsdag. Jeg er relativt ung. Prove me wrong.

 

Eplegitar 2012

Prolog.

Først beklager jeg at dette innlegget har små skrift. dette er et prosjekt jeg begynte med før min nye store-bokstaver-policy.

Navigering av dette innlegget er som følger: Jeg har laget endel linker. Først til hver måned, så til toppsaken den måneden. Det er opp til hver enkelt leser hvor nøye dere gidder å lese dette.

 

 

Jeg skal prøve å oppsummere mitt 2012.

Det kan hende dette blir et ganske omfattende innlegg, og ganske stor fokus på meg og mitt, så bær over med meg.

I relativt kronologisk orden:

Jeg testet ut noen nett-date-greier i begynnelsen av året. Dette resulterte ikke i annet enn et antall slibrige meldinger sendt lenge etter midnatt i helgene.

Jeg svarte ikke på noen av de. 

Jeg kjøpte meg en Saab ca i februar. Denne har fungert brillefint. Terningkast 5 

I mars søkte jeg om statsstipend. Dette ble ikke innvilget.

I april  var jeg veldig lite aktiv blogger, men dette sku ta seg opp.

For i mai fikk jeg anledningen til å bli med på et eventyr av de skjeldene. Dette var en mulighet jeg er veldig glad for at jeg fikk, og for at jeg takket ja til.

Det resulterte i en stående invitasjon til Mosvik, 2 nye venner, en bekreftelse av at jeg egentlig burde være sjømann, et par avisartikler, en 22. plass over mest leste mannlige bloggere på blogg.no og bilder og minner jeg verdsetter.

Jeg brukte mye av juni til å restituere meg etter seilbåtturen, da jeg ble tvingt til å blogge som jeg aldri hadde blogget før. Sansynligvis mye grunnet min nye status som en av de 22 største mannebloggerne på blogg.no, fikk jeg for første gang tilsendt bilder av lettkledde kvinnelige fans.

På bare en måned hadde jeg altså rukket å oppnå 2 av mine mål i livet. Jeg var både sjømann og rockestjerne.

Juli kom, og da var det på tide med ferie. Det ble hyttetur i Piteå. Hu hei hvor det skal gå. Sang ble laget

Ferien var fin. godt vær, godt selskap, god mat. de tre viktige.

Bilen ble forøvrig stjelt dagen før vi planla å kjøre hjem. Ny avisartikkel.

Men det gikk bra. på en måte.

August gikk egentlig bare ut på å hvile igjen etter ferien, og hylle faste lesere 

Wake me up when september  ends. Jeg var guide for en venn av en venn, og laget meg et alter-ego. Det var ingen andre enn meg som syntes alterego-innlegget mitt var gøy. Det er et dårlig tegn.

Oktober var en litt kjedelig måned. Det eneste spennende var at jeg fikk en bot. Så kjedelig var oktober.

Min gode venn Steinar og hannes overbærende og feiende flotte kjæreste Cathrine tok godt imot meg da jeg rømte fra militæret og kom litt uanmeldt på besøk til rakfiskfestivalen i november.

I desember har jeg blogget ganske aktivt. Men jeg gjør det helst om natta, da døgnrytmen min ikke er helt slik den burde være.

Jeg håper regner med dette forklarer mitt noe synkende lesertall den siste måneden.

Forøvrig har hunden det bra, og jeg kan nå med rette kalle meg freelance-fotograf. Jeg linker skamløst til noen av oppdragene mine i 2012:

Cosplay på tvibit 
Dienamic på flyt  
Dienamic på nedentil  
Sjukdom på bastard
Sjukdom, Endolith og Taakeferd på kulturhuset
666, Nekromantheon, El Caco og Satyricon på kulturhuset (bildeserie)
Satyricon på kulturhuset
El Caco på kulturhuset  
Cazadores på Driv

Takk sålangt for 2012. De siste ukene kommer til å bli minst like bra som de forige 49. Æresord. 

Tekstet for svaksynte

Jeg har fått tilbakemeldinger på bloggen min fra mye forskjellige lesere.

Jeg har ikke noen statisktikk på hvilken mennesker som vanligvis er i kategorien blogglesere,  men jeg synes det er stas å vite at

kjemikere, universitetsstudenter,  lærere, vegetarianere, kostholds-eksperter, musikere, journalister, dataansvarlige, snøscooter-hooligans, sykepleiere, bartendere, dørvakter, fotografer, spillutviklere, politirådgivere, kassadamer, bio-ingeniører, ekskjærester, dyreelskere, pistolskyttere, leieboere, naboer, gamle venner, tilfeldig bekjente, arbeidsledige, uføretrygdede og en handfull handtverkere er hvertfall sporadisk blandt leserne mine. og vallersinga.

For å vise hensyn til flest mulig, har jeg fra og med i dag tenkt å bruke større skrift, slik at dere slipper å myse med øynene for å lese det jeg skriver.

 


ps, om jeg har glemt noen, si gjerne fra. 

 

Håper alle får en flott uke. :)

 

 

Mere mat. Vegetar julemat?

Grunnet fabelaktig tilbakemelding på mitt forige "se min mat"-innlegg, lager jeg et til.

Jeg er en nokså åpen sjel. Også når det kommer til mat.

..Bortsett fra sopp, men det er ikke mat. Medisin mot sopp

 I kveld laget jeg vegisterkaker med diverse tilbehør.



Tilbehøret er fryktelig standard. Rødkål, kålrotstappe, råstekte poteter, saus..

Liksom-medisterkakene er laget hovedsaklig av ris og blomkål kokt å most.

De smakte overraskende bra. man merka ikke blomkålen. Konsistensen var heller ikke gal.

Med unntak av kålrotstappen som har smør i seg, tror jeg dette er vegansk.

Vegansk er liksom vegetariansk for viderekommene. Veganere spiser ikke noen produkter fra dyr.

Jeg har hørt rykter om en type superdupervegetarianere også, som ikke spiser noe som kaster skygge.

Men jeg tror det kansje bare er en myte..

Uansett.. 

Kan de erstatte ribbe og medisterkaker i jula for en ikkevegetarianer?  
For et spørsmål. Det vil jeg ikke svare på.

Er de en god erstatning for julemat for en vegetarianer? absolutt. 

 

Jeg ville egentlig gitt dette en sterk firer, men jeg har vagt i minnet at fjordlanden med svenske kjøttboller fikk 4+, og dette var strengt tatt bedre om man tar alle variablene med.



Julevegetarmat, terningkast 5- 

 

Mange takk til http://veganmisjonen.blogspot.no som jeg har stjelt oppskriften fra.

Det er en veldig fin plass å finne oppskrifter for vegetarmat, og kansje helst veganermat.

De aller fleste andre vegetarsidene jeg har lest på er så gjennomsyret av propaganda at jeg 

mister interessen veldig fort.

Dette gjelder og for hjemmesiden til norsk vegetarforening http://veg-veg.no/

Men nå kan det hende jeg er litt overfølsom for mennesker som er lite tolerante for andres valg.

Ikke ta mitt ord for det, les om de selv om vegetarmat kan være av interesse. Kjøttfri mandag, anyone?

Hund

Min hund Rambo fikk en ny venn tidligere i år.

De ble venner, og kanskje nesten søskenbarn fryktelig plutselig, og hadde veldig mye felles interesser.

Nå er det kanskje begrenset hva hunder har slags interesser, men de her var et radarpar uten sidestykke fra dag en.

I motsetning til de fleste jenter jeg kjenner, kunne disse hundene lekesloss i timesvis uten at det noen gang eskalerte og ble en ekte krangel av det.

Rambo og vennen sin herjer 

Rambo og vennen sin hviler.



 Nå var ikke vi mennesker riktig like flinke å komunisere med denne tassen.

En hund har stakkars ikke så stort vokabular, noe som resulterte i noen ukers sykemelding og litt bandasje.

Se dette innlegget for refferanse 

Etter en flott vår flyttet denne vennen bort fra Tromsø.

Nå har vi mennesker muligens en tendens til å forlese oss litt i hva vi synes dyrene våre føler, og det kan hende det var det jeg gjorde da jeg så Rambo ha en periode med depresjoner og giddaløshet.

Hverken gåturer eller å dra på besøk til onkel var spesielt spennende en ganske lang periode. 

Han var en spesiell fyr, denne lille vennen. en sånn man ikke hadde klart å la være å like om man hadde prøvd.

Ordet livsglad blir ofte brukt om mennesker og dyr som har mistet muligheten til å fortsette å være det, og det var en veldig god beskrivelse også for denne karen.

Jeg har mange ganger ønsket meg muligheten til å kunne komunisere bedre med min hund Rambo, men i dette tilfellet er det nesten litt befriende å ikke ha mulighet til å fortelle at han denne uken har mistet en venn for godt.






Se min mat

Nå er det på tide å lage et innlegg om maten min.

Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor, men i min ferd mot å bli toppblogger og kunne leve fett av dette tullet, så lærer jeg av erfarene bloggfolk 

Erfarene bloggfolk forteller hva de spiser, ergo..



Jeg ser nå at dette ser mere ut som noen har spydd på et fat enn mat. Ingredienser:

1 polarbrød.
1 spiseskje rema 1000 hakkede tomater med basilikum og oregano.
1 klype ost. uten å skryte misstenker jeg at jeg har større klyper enn den gjennomsnittlige bloggleser, men nå har jeg litt mye ost på, så det kan hende det går opp i opp.

Man kan nok med hell ha kjøtt og på en slik. jeg valgte en vegetarversjon. 

Den burde sikkert stått i stekovn i 6-7 min på litt over 200 grader, men jeg fyrte rakkern i microen i 1 min i stedet.

 

En morsom detalje på ostepakken, var at de reklamerte med å ha en ny pakke.

For å poengtere dette, hadde de et bildet av den nye pakken, på den nye pakkens fremside. 



Overraskende god. Terningkast 4

 

 

Voksen. Del.. kansje 5,

I mitt forsøk på å være voksen i hele 2012 har jeg nå kommet til et punkt jeg tror er på sin plass.

Jeg har nå for første gang siden.. ..lenge siden, gardiner hengende der gardiner burde henge.

Nå skal jeg være litt forsiktig med å påta meg all æren, for hun jeg betalte for å kjøpe meg gardiner er en relativt fast bloggleser, så jeg blir nok arrestert om jeg prøver å påberope meg fullt ansvar.

Gardin i ene stuevinduet. Legg merke til at de matcher bildet jeg har hengende. Jeg tror ingenting på at det var planlagt.



Gardiner i andre stuevindu. Ikke legg merke til alt rotet

Jeg begynner nå å ane konturene av hva jeg egentlig holder på med..

Planen var å ha en test av å være voksen i 2012, for så å slutte med å være voksen igjen 1. Januar 2013...

Men jeg kan jo ikke bare kaste gardinene og henge opp teppetrekket igjen.

Jeg hadde ikke trodd gardiner ville gi meg mere panikk enn 30årsdagen min gjorde, men jeg tok vist feil.

 

Jeg har lært av andre bloggere at man skal avslutte med et spørsmål, slik at man får masse komentarer fra lesere som legger igjen et svar jeg aldri leser på det teite spørsmålet mitt. Komentarer er liksom måleenheten for hvor fin blogg man har, har jeg skjønt. 

Dere må gjerne å komentere "fine bilder", etterfulgt av en smiley av et slag. 

Har du gardiner? 

Crazy giveaway. ..ish

Lørdag 27. oktober var jeg varulv på halloweenfest.

Jeg var såpass til varulv at jeg ble plukket ut som finalist i en kostymekonkurranse på utestedet Roadhouse.

Jeg var enda såpass til dyr at jeg vant. Hurra.

Premien var et opphold for 2 på Hamn hotell, senja, på en relativt valgfri helg i november, desember eller januar.

Jeg er i utgangspunktet bare en, og etter å ha spurt alle 5 jenter på facebook-vennelista mi jeg kommer overens med, er jeg fortsatt bare en.

Min favorittundskyldning var hun som hadde en eksamen i litteraturhistorie i februar, og dermed desverre ikke kunne være med, enda det hørtes gøy ut (heia Vilde).

Siden jeg nå er midt mellom stadiet fri for venninner å spørre, og stadiet invitere med en guttevenn på en romantisk weekend, tenkte jeg å prøve en slags plan b.

Er det en ting tv-program som "ungkaren" har lært oss, så er det at en persons atraktivitet er motsatt proposjonal med sjangsene man har til å ende opp med vedkommene.

Eller for å bruke ord jentene som egentlig er målgruppen for dette innlegget kjenner i gjenn, 1 gulerot + mange gaffler = populær gulerot. 

Så, jeg tenkte å lodde ut en weekend på en slags resort på senja med norges 22. mest populære manneblogger i juni 2012.

Nå har jeg tenkt å løpe til fjells å ta nordlysbilder stortsett hele helgen, så det innebærer egentlig å være selskap i bil tromsø-senja-tromsø, og event. benytte seg av fasiliteter de har på hotellet mens jeg er ute.

Vet ikke om de har slike søledammer man skal sitte i, eller steiner som skal balanseres på hodet, eller annet. Research får lesere selv gjøre.

Skriv en linje eller to i komentarfeltet om hvorfor du vil være med, og om du er gutt eller jente, så skal jeg helt vilkårlig trekke ut en vinner, forutsatt at det er deltakere nok til å trekke ut en vinner.

Førstepremien.

 

 

Militærøvelse og Rakfiskfestival i Valdres

På tirsdag startet jeg min 4-dagers øvelse i kongens klær.

Det går i stor grad ut på å ligge i et telt og å tisse på samme plass som 100 andre menn.

Forsvaret er egentlig to store rockeband fra 80-tallet unna å ha et stort inntjeningspotensiale.

På torsdag startet rakfiskfestivalen i Valdres.

Tissing på samme plass som 100 andre menn er mye gøyere når man slipper å være bevepnet mens man tisser.

Nå er ikke dette helt tilfellet i Valdres heller, men jeg var invitert dit, og høflig som jeg er, dro jeg til valdres.

Da tiden på øvelse i kongens klær ble noe forkortet, gikk jeg glipp av skytebanetrening.

Dette ble heller gjort på eget insj i et skiferbrudd i Rogne, Oppland.

 

Rifle uten siktemidler. Her var løsningen hofteskudd. 


.357 magnum egner seg ikke fryktelig godt til snik-oppdrag.



Vi drev og oppklaring i forbindelse med næringsinntak i lokalmiljøet.

Thaimat fra en vogn. Billig, relativt godt, og passe større porsjoner. man bør kansje ikke bestille så mange porsjoner, da det tar ca 15 min å lage en, og det lages en om gangen.

 



Khalles corner. God pizza. god burger, sansynligvis god kebab. Det er hvertfall utrolig hva enkelte finner på for å bli påspandert en slik en.


Det ble og øvd på troppetransport i felten.

Egned kjøretøy i felten:

 

Ikke egned kjøretøy i felten:


 

Takk for denne gang Valdres. Det har vært en fabelaktig langhelg. Langhelgene i Valdres er litt lengere enn andre langhelger.

Vi sees om et år. 







 

Voksen, veien videre.

Som tidligere proklamert er 2012 året jeg skal prøve å være voksen.

Må ikke forveksles med prøve å bli voksen. i 2013 skal jeg ikke være voksen i det heletatt.

På min ferd i voksenlivet har jeg forsøkt å kjøpe en voksen bil.

Den var i utgangspunktet tiltenkt å være grå, svensk japansk eller tysk, stasjonsvogn, og uten turbo.

Jeg har ikke lyktes så fryktelig, men den utstråler hvertfall voksen. og den er svensk, om ikke så mye annet på listen.

Da denne bilen ble nokså grundig omtalt i mine Piteå-innlegg i sommer, og ikke minst i nordnorges største avis da den ble stjålet, skal jeg ikke bruke mere tid på den. 

I går var jeg på fotoutstilling på perspektivet museum, en del av polarmuseet. Dette synes jeg høres fryktelig voksent ut.

Jeg var der sammen med 2 søte jenter, begge såklart full av kjærester.

Utstillinga var grei syntes vi. Det var en slik gal dyrejente som hadde tatt bilder av mennesker i situasjoner hun ikke syntes vi burde godta at dyr var i. Om det var en tankevekker for noen er jo det bra.

Vi drakk juksechampagne fra champagneglass og snakket om kreft. Etterpå kjørte jeg de hjem i min mørkegrønne Saab. 

Er ikke sikker, men jeg tror faktisk jeg drakk en kopp kaffe jeg fikk hos Martin den morgenen.

Misstenker at jeg den 10. oktober nådde mitt høydepunkt  som voksen. 

 



Her burde det vært et artig bilde eller noe relevant.

 

Politier og verdier

I dag ble jeg stoppet av politiet for første gang i år.

Jeg tror mye av grunnen til det er at jeg kjører en voksen Saab det oser ansvarlighet av i stede for en bråkete sportsbil.

En annen grunn er kansje at jeg kjørte mot et kjøretøy forbudt skilt.

Det var en østlands rekruttdame som ville prate med meg. Hun var litt nervøs. Det er en egen lukt når autoriteter er nervøse.

Hun spurte hvorfor jeg kjørte mot skiltet, hvorpå jeg svarte som sant var at det var en mere hensiktsmessig vei å kjøre, det var mindre trafikk, det var en trygg vei, og det var bedre for miljøet da jeg sparte inn over 1 km.

Østlandsrekrutten syntes et skilt var mye viktigere enn dette. Jeg var uenig, men tror ikke saken min står spesielt sterkt juridisk.



 

Om noen miljøvernorganisasjoner vil spleise på boten min, slik at jeg får kjøpt fotografiapparatet jeg har ønsket meg siden desember, og endelig trodde jeg hadde råd til, hadde det vært knall. 

Les mer i arkivet » Desember 2017 » September 2017 » August 2017